Merkur

Kostnader

Getty Images

 

Kostnader og utgifter


Det er ikke uvanlig å bruke begrepene kostnader og utgifter om hverandre. Men i økonomenes verden er kostnader og utgifter to forskjellige begreper. Som økonom skal du bruke begrepene utgift og kostnad for å kunne skille mellom et kjøp (utgift) og forbruk(kostnad).

En kostnad er forbruket av produksjonsfaktorer målt i penger over en bestemt periode.

En utgift er derimot anskaffelsen av produksjonsfaktorer som fører til en betalingsforpliktelse.

 

Hva er egentlig forskjellen mellom kostnad og utgift?

 
La oss tenke oss at du inngår en husleiekontrakt som forteller at du skal betale kr 120 000 per år. Her er utgiften kr 120 000. Kostnaden er derimot avhengig av hvor mange måneder av året som er gått. Når to måneder er gått, er kostnaden kr 20 000, etter tre måneder er kostnaden kr 30 000 osv. Forskjellen ligger i at utgiften oppstår på et bestemt tidspunkt, for eksempel ved underskrivelse av kontrakt, mens kostnaden endrer seg over tid.


Eksempel:

Her er et annet eksempel: Vi kan tenke oss at en bedrift har kjøpt varer for kr 100 000. Etter en måned har den solgt 70 % av varene, det vil si at varekostnaden er kr 70 000. Når vi beregner kostnaden for en periode, slik vi har gjort med husleiekostnaden og varekostnaden over, kaller vi det for tidsperiodisering.

 

Faste kostnader         

Vi skiller mellom faste og variable kostnader. Vi sier at faste kostnader er uavhengig av endring i produksjonsmengden. Tenk deg at en skiltfabrikk lager 10.000 skilt i måneden. Dersom den øker sin produksjon til 20.000 skilt i måneden vil allikevel faste kostnadene bli de samme. For eksempel er det lite trolig at lønnen til de som jobber i kantinen endrer seg selv om antall skilt som produseres endres.


Forskjellen mellom driftsuavhengige -og driftsavhengige kostnader

Typiske faste kostnader er lønn til administrasjonen. Enkelte faste kostnader er driftsuavhengige, det vil si at de påløper selv om bedriften ikke produserer noe. Husleie er et vanlig eksempel på en driftsuavhengig fast kostnad.

Andre faste kostnader kan være driftsavhengige. Driftsavhengige faste kostnader er null helt til produksjonen settes i gang. Lønnskostnadene er driftsavhengige dersom lønnen utbetales bare så lenge produksjonen er i gang.

NB! Viktig å huske!
Et viktig kjennetegn på faste kostnader er at de blir lavere per enhet jo større produksjonen er. Med andre ord er det en fordel å produsere mange enheter når bedriften har store faste kostnader.

 

Eksempel: Faste totale kostnader (FTK)

En bedrift har faste totale kostnader (FTK) på kr 100 000 og kan produsere 6 000 enheter:

 

Mengde          FTK

 

0                    100 000

1 000             100 000

2 000             100 000

3 000             100 000

4 000             100 000

5 000             100 000

6 000             100 000

 

Grafisk kan dette illustreres slik:

 

 

 

Eksempel Faste enhetskostnader (FEK)

Dersom vi fordeler de faste totale kostnadene (FTK) på antall produserte enheter (M), finner vi de faste enhetskostnadene (FEK). Vi får følgende tabell når vi vet at formelen er:

 

FEK = FTK / M

 

Mengde          FEK

0                                

1 000             100

2 000             50

3 000             33,3

4 000             25

5 000             20

6 000             16,7

Grafisk kan dette illustreres slik: 

  

Kan faste kostnader variere?

 
Det er som tidligere nevnt viktig å legge merke til at faste kostnadene per enhet (FEK) blir lavere etter hvert som produksjonsmengden (M) øker, fordi det blir flere enheter å fordele de faste kostnadene på. Dette er en regel som alltid gjelder.
 
Men det finnes også variasjoner i de faste kostnadene. Maskinkostnadene (avskrivninger) i produksjonsbedrifter er gjerne faste kostnader. Slike maskiner har som regel en kapasitetsgrense. De klarer for eksempel maksimalt å produsere 60 000 enheter per år. Dersom bedriften ønsker å produsere mer enn 60 000 enheter, må den skaffe seg en ny maskin. I et slikt tilfelle sier vi at vi har sprangvis faste kostnader. Kostnadene gjør et “hopp” når produksjonsmengden passerer 60 000 enheter.
Eksempel: Sprangvise faste kostnader
Følgende tabell og diagram viser sammenhengen mellom FTK og produksjon:
 
Mengde      FTK1            FTK2              FTK3
0                  800 000      
20 000         800 000
40 000         800 000
60 000         800 000       1 600 000
80 000                             1 600 000
100 000                           1 600 000
120 000                           1 600 000       2 400 000
140 000                                                  2 400 000
160 000                                                  2 400 000

 

Vi ser at dersom bedriften skal produsere mer enn 60 000 enheter, må den anskaffe en maskin til. Det gir kapasitet til å produsere 120 000 enheter. Ytterligere produksjon krever enda en ny maskin, osv.

 

Eksempel: De faste enhetskostnadene (FEK) ved sprangvis faste kostnader

 

 

Mengde          FEK1              FEK2              FEK3
0                                
20 000             40
40 000             20
60 000             13                    26,7
80 000                                     20
100 000                                  16
120 000                                  13,3                 20
140 000                                                          17,1
160 000                                                          15

 

 

Sprangvise faste kostnader oppstår når bedriften utvider produksjonskapasiteten. I eksemplet foran så vi at faste totale kostnader økte fra kr 800 000 til kr 1 600 000 da bedriften økte produksjonskapasiteten fra 60 000 til 120 000 enheter. Dersom produksjonen skulle falle igjen til for eksempel 60 000 enheter, vil de faste kostnadene fortsatt være kr 1 600 000. Faste kostnader som ikke går tilbake når produksjonen reduseres, kalles irreversible faste kostnader. Men skulle kostnadene gå tilbake, i dette tilfellet til kr 800 000, sier vi at de er reversible.

Variable kostnader

Variable kostnader er driftsavhengige, det vil si at de endrer seg med produksjonsmengden. I praksis blir summen av de variable kostnadene større, desto flere enheter bedriften produserer. 

 

Proporsjonale kostnader


Dersom kostnadene øker like mye for hver ny enhet som produseres, sier vi at de er proporsjonale. Et typisk eksempel på en proporsjonal variabel kostnad er råvarer. Vi kan tenke oss at det går med en kilo av en råvare for hver enhet vi produserer. Produserer vi ti enheter, er forbruket 10 kg. Dersom prisen per kilo er den samme enten vi kjøper 1 kg eller 10 kg, har vi en proporsjonal kostnad.

 

Overproporsjonale kostnader


Enkelte variable kostnader er overproporsjonale, det vil si at de øker mer i prosent enn hva produksjonsendringen i prosent er. Det er tilfellet dersom bedriften må betale overtidslønn for å få økt produksjonen ytterligere. Det er også tilfellet dersom høy kapasitetsutnyttelse fører til stadig større vedlikeholdskostnader på maskiner.

 

Underproporsjonale kostnader

Underproporsjonale variable kostnader er det motsatte av overproporsjonale variable kostnader. Vi får underproporsjonale variable kostnader når for eksempel når store råvarekjøp gir kvantumsrabatter.

Vi finner variable enhetskostnader (VEK) ved å dividere variable totale kostnader (VTK) med mengde:
 
VEK = VTK / M

Eksempel: Ulike variable kostnader (VTK) og beregning av variable enhetskostnader (VEK):

 
Mengde          VTK 1    VTK 2    VTK 3       VEK 1        VEK 2      VEK 3
0                     0             0             0                                
1 000              22 000    20 000    19 000       22                  20              19
2 000              46 000    40 000    36 000       23                  20              18
3 000              75 000    60 000    49 000       25,0               20              16,3
4 000              120 000  80 000    58 000       30,0               20              14,5
5 000              200 000  100 000  64 000       40                  20              12,8
6 000              312 000  120 000  69 000       52,0               20              11,5
7 000              469 000  140 000  72 000       67,0               20              10,3

Dette kan illustreres slik:

 

Oppsummering av eksemplet over:

Av tabellen og diagrammet ser vi følgende:
 
VTK 1 er overproporsjonale variable kostnader.
VTK 2 er proporsjonale variable kostnader.
VTK 3 er underproporsjonale variable kostnader.

 

Variable kostnader i det virkelige liv

 
Normalt vil en bedrift ha en kombinasjon av alle disse typene variable kostnader.
 
Produksjonsøkninger når bedriften produserer lite, (vi kaller det gjerne «ved lav kapasitetsutnyttelse») fører ofte til at de variable kostnadene blir underproporsjonale. Etter hvert som vi nærmer oss maksimal produksjonskapasitet, blir de variable kostnadene overproporsjonale. Det skyldes mer bruk av overtid, at høyere produksjonstempo øker vedlikeholdskostnadene på maskinene og liknende.


Sum totale kostnader

Når bedriften summerer de faste og variable kostnadene, kommer den fram til sum totale kostnader (STK):
STK = FTK + VTK
 
Sum enhetskostnader (SEK) = STK / M
                                                                        
Vi forutsetter at de faste totale kostnadene er driftsuavhengige og utgjør kr 25 000, og lager følgende tabell og grafiske framstilling:
 
Mengde          FTK                     VTK                    STK
0                      25 000                0                        25 000
100                  25 000                20 000               45 000
200                  25 000                32 000               57 000
300                  25 000                39 000               64 000
400                  25 000                48 000               73 000
500                  25 000                65 000               90 000
600                  25 000                90 000              115 000
700                  25 000                130 000            155 000
800                  25 000                190 000            215 000
 
Vi beregner enhetskostnadene og framstiller det grafisk:
 
Mengde          FEK                VEK               SEK
0                                
100                  250                  200                  450
200                  125                  160                  285
300                  83,3                 130                  213,3
400                  62,5                 120                  182,5
500                  50                    130                  180
600                  41,7                 150                  191,7
700                  35,7                 185,7               221,4
800                  31,3                 237,5               268,8  
 
 
Vi ser av diagrammet at faste enhetskostnader er store når produksjonsmengden er lav. Produksjonskapasiteten utnyttes dårlig, og de variable enhetskostnadene er ofte underproporsjonale. Når produksjonen øker, blir kapasiteten utnyttet bedre, og sum enhetskostnader fortsetter å falle. Etter hvert som produksjonen nærmer seg full kapasitet, blir de overproporsjonale variable kostnadene dominerende, og sum enhetskostnadene begynner å øke igjen.

 

 

Grensekostnad og differansekostnad
 
Navnet grensekostnad (eller differansekostnad) høres vanskelig ut. Med heldigvis er det ikke det. Alle bedrifter er naturligvis interessert i å følge med i hvordan kostnadene utvikler seg når den endrer sin produksjon. Hva skjer med kostnadene hvis vi produserer mer eller mindre? Den kostnaden som forteller oss hva det koster å øke vår produksjon med en enhet ekstra kalles   grensekostnaden. For at vi skal slippe å finne tall for hver eneste enhet, så beregner vi i stedet en differansekostnad (DK). Differansekostnaden gir oss kostnadsøkningen ved å produsere et gitt antall enheter ekstra. Dividerer vi differansekostnaden med mengdeendringen, får vi differanseenhetskostnaden (DEK).
 
DK
----  = DEK
M


 
Vi bruker kostnadene fra tidligere og skal nå beregne DK og DEK.
 
Mengde     FTK        VTK        STK        DK         DEK
0                 25 000     0              25 000               
                                                                  20 000     200
100             25 000     20 000     45 000               
                                                                 12 000     120
200            25 000     32 000     57 000               
                                                                   7 000      70
300            25 000     39 000     64 000               
                                                                   9 000      90
400            25 000     48 000     73 000               
                                                                 17 000     170
500            25 000     65 000     90 000               
                                                                 25 000     250
600           25 000     90 000     115 000              
                                                                40 000     400
700           25 000     130 000    155 000              
                                                                60 000     600
800           25 000     190 000    215 000              

 

Eksempel
Vi finner DK ved å ta endringen i sum totale kostnader (STK), eller endringen i totale variable kostnader (VTK). Årsaken til at vi finner DK både ved å ta endringen i variable kostnader og sum kostnader er at forskjellen mellom dem bare er faste kostnader. Faste kostnader er som kjent konstante, og gir følgelig ingen differanse fra én mengde til en annen. Dersom vi dividerer differansekostnaden med mengdeendringen, får vi differanseenhetskostnaden. I tabellen er alle mengdeendringene 100. Første differansekostnad i tabellen er kr 20 000 (summen av totale kostnader øker fra kr 25 000 til kr 45 000). Differanseenhetskostnaden for mengdeintervallet 0–100 er dermed 200:
 
DEK =  DK / Mengdeendring
 
DEK = 20 000 / 100 = 200

 

Vi framstiller differanseenhetskostnadskurven grafisk:

 

 

 

 

 

 

Vi skal nå framstille sum enhetskostnader (SEK), variable enhetskostnader (VEK) og differanseenhetskostnader (DEK) grafisk.
 
Vi har følgende oversikt over bedriftens kostnader:
 
 
Mengde   VTK      FTK      STK      DK       DEK      SEK      VEK
0                 0           25 000   25 000                             
                                                           20 000   200              
100            20 000   25 000   45 000                              450      200
                                                           12 000   120              
200           32 000   25 000   57 000                               285      160
                                                            7 000    70               
300           39 000   25 000   64 000                              213,3    130
                                                            9 000    90               
400           48 000   25 000   73 000                              182,5    120
                                                           17000    170              
500           65 000   25 000   90 000                              180      130
                                                          25 000   250              
600           90 000   25 000   115 000                            191,7    150,0
                                                          40 000   400              
700          130 000 25 000   155 000                             221,4    185,7
                                                          60 000   600              
800          190 000 25 000   215 000                             268,8    237,5
 
 
 
Kommentar til figur og diagram over
Av diagrammet ser vi at SEK er fallende helt til den krysser DEK ved ca. 460 enheter. Dette punktet kalles kostnadsoptimum. Sum enhetskostnader viser gjennomsnittskostnaden per enhet. Ved denne produksjonsmengden er bedriftens enhetskostnader lavest. Denne mengden kalles for kostnadsoptimal produksjonsmengde.
 
Den kostnadsoptimale produksjonsmengden er den mengden med dagens teknikk og kostnadsbilde som har de laveste produksjonskostnadene per enhet.
 
Så lenge merkostnaden (DEK) ved å øke produksjonen med én enhet er lavere enn gjennomsnittskostnaden per enhet (SEK), vil gjennomsnittskostnaden per enhet synke. I det øyeblikket DEK er høyere enn SEK, begynner også SEK å stige. Vi får derfor laveste SEK ved den produksjonsmengden der SEK = DEK.
 
 
ForrigeNeste

Oppgaver

© Cappelen Damm AS