Merkur

Interessekonflikter

I denne modulen ser vi på ulike typer interessekonflikter. Vi fokuserer på konflikter innad i organisasjonen (personalkonflikter) og konflikter som oppstår på grunn av uenighet om ressurser (som for eksempel olje).  

Personalkonflikter

Organisasjoner består av mennesker med forskjellige behov, interesser, holdninger og livssyn. Konflikter er derfor en naturlig del av samspillet i en organisasjon. Vi kan definere konflikt som en situasjon der interessene mellom parter ikke er tilpasset hverandre og gir grobunn for kamp.
 
Eksempel
I reklamebyrået Idéfabrikken er tre av de ansatte storrøykere. Det er ikke anledning til å røyke inne i lokalet, slik at de tre må ta heisen ned og stå utenfor inngangen når de røyker. I løpet av dagen tar de flere røykepauser, slik at de har en kortere effektiv arbeidsdag enn de andre ansatte. Det irriterer ikke-røykerne, slik at det oppstår en konflikt mellom røykerne og ikke-røykerne.
 
Konflikten vi har nevnt her, kan være ødeleggende for miljøet hvis den ikke blir løst. Men konflikter kan også være av det gode. De kan føre til at man får «luftet ut», og at man blir bedre trent til å løse konflikter neste gang de oppstår. Hvis det er faglige motsetninger i en organisasjon, kan konflikter gi bedre og flere ideer. Når mennesker omgås hverandre og håndterer konflikter seg imellom, er det også en form for sosial trening.
 
For organisasjoner er det viktig å finne den riktige balansen mellom lavt og høyt konfliktnivå. Tenk deg en sprinter som skal løpe 100 meter. Hvis han ikke er litt stresset før løpet, vil han ikke ha «tenning» nok til å gjøre et godt løp. Men for mye stress virker hemmende på løpet. Sprinteren vil oppnå det beste resultatet i balansepunktet mellom lavt og høyt stressnivå. På samme måte vil for få konflikter føre til en «død» og kjedelig organisasjon med lite motiverte ansatte, mens for mange konflikter legger en demper på organisasjonens virksomhet.
 
For den enkelte medarbeider kan konflikter som trekker i langdrag, føre til sykdom, søvnproblemer, følelsen av maktesløshet og bitterhet og påvirke familielivet negativt. Konflikter som over tid virker positivt på organisasjonens mål, kan vi si er produktive og hensiktsmessige.

 

 

 

Typer av konflikter
Det kan være ulike grunner til at det oppstår konflikter i en organisasjon. Det kan skyldes faglige motsetninger, lønnskamp, uklare ansvarsforhold, dårlig kommunikasjon og informasjon, dårlig ledelse eller dårlig kjemi mellom enkelte ansatte. Vi kan altså skille mellom ulike typer av konflikter.
 
Det er flere måter å dele inn konflikter på. En måte er å ta utgangspunkt i hvem konflikten omfatter. Vi kan da skille mellom disse tre typene:
 
Individuelle konflikter
Dette er konflikter som et menneske kan oppleve på grunn av motstridende følelser overfor en annen person eller en sak, eller når mennesket er i en situasjon der det må velge mellom ulike alternativer.
 
Eksempel
Ekspeditøren i en forretning kommer i konflikt med seg selv når han ikke har mulighet til å bruke nok tid på hver kunde fordi det er lang kø foran skranken.
 
Mellommenneskelige konflikter
Dette er konflikter mellom to eller flere personer, for eksempel mellom ansatte i en organisasjon. Mellommenneskelige konflikter kan oppstå fordi det er uklarhet om hvem som skal gjøre hva, og hvilke roller de ansatte skal ha.
 
Eksempel
En kollega blir skuffet fordi en annen gjør den jobben han trodde var sin, eller den tillitsvalgte blir skuffet fordi lederen ikke gir henne muligheter til å delta på nødvendig fagforeningsopplæring.
 
Mellommenneskelige konflikter kan også oppstå fordi personene rett og slett ikke liker hverandre, eller fordi noen føler at andre «albuer seg frem» på bekostning av dem selv.

 

Konflikter mellom grupper og organisasjoner
Slike konflikter oppstår for eksempel mellom ledelsen og fagforeningen i forhold til lønns- og arbeidsbetingelser eller mellom faglærte og ufaglærte.
 
En annen måte å skille mellom ulike konflikter på er å ta utgangspunkt i årsaken til eller innholdet i konflikten:
 
Målkonflikter
Dette er konflikter som oppstår ved uenighet om hvilke mål organisasjonen, gruppen eller de ansatte skal arbeide for å nå, eventuelt hvordan man skal prioritere mellom ulike mål. Eksempler på slike konflikter er ulike syn på hvilke overordnede mål og hvilke markedsmål man skal sette seg.
 
Interessekonflikter
Denne typen konflikt blir også kalt fordelingskonflikt og oppstår i forbindelse med fordeling av knappe ressurser eller ved at noen må gi fra seg goder de har oppnådd. Slike konflikter kan oppstå i forbindelse med lønnsavtaler og utvelgelse av hvem som skal sies opp ved driftsinnskrenkninger. Konflikten mellom røykere og ikke-røykere som vi nevnte, er et eksempel på en interessekonflikt.
 
Verdikonflikter
Verdikonflikter omfatter konflikter innenfor områdene religion, etikk, moral, politikk og livsstil, det vil si forhold som vi setter pris på, og som vi vil verne om. I arbeidslivet kan det være konflikter i forhold til synet på svart arbeid, skattemoral, sparsommelighet, flid og lojalitet overfor arbeidsgiveren.
 
Eksempel
Det hender ganske ofte at ansatte konsekvent tar lengre lunsjpause enn det de har krav på. En nyansatt vil kanskje føle at det er galt overfor arbeidsgiveren, men han ønsker samtidig å være lojal overfor kollegene.

 

Med persepsjon mener vi hvordan vi oppfatter sanseinntrykk. Persepsjonskonflikter oppstår fordi mennesker oppfatter eller vurderer informasjon på forskjellig måte. Selv om en leder gir samme informasjon til alle ansatte, kan resultatet bli forskjellig fordi vi vektlegger og tolker forskjellig. Hvis en leder for eksempel ønsker å ta opp sykefraværet i bedriften, kan det oppfattes som et angrep på de ansattes rettigheter, og det kan oppstå en konflikt. Mange bedrifter bruker ekstern konsulenthjelp for å løse interne problemer. Men konsulentene og de ansatte kan vurdere informasjonen forskjellig, og konflikter kan oppstå.
 
Disse konfliktene oppstår når det er uenighet om hvilke virkemidler som skal brukes for å nå målene. Det kan for eksempel dreie seg om valg av råvarer, teknologi, hvilke markeder organisasjonen skal betjene, hvilke virkemidler man skal satse på, og hvor mye penger som skal settes av til forskjellige markedsføringstiltak.
 
I mange sammenhenger har vi en blanding av de ulike konflikttypene, såkalte blandingskonflikter.
 
Hvilke av konflikttypene over har du selv opplevd, for eksempel på skolen, i foreninger du har vært med i eller hjemme hos deg selv?
 
Eksempel
La oss si at et norsk oljeselskap diskuterer om det skal ekspandere ved å satse på oljeutvinning i utlandet eller holde seg til Nordsjøen. Det er en målkonflikt. En ekspansjon til for eksempel vestkysten av Afrika, der det er store oljerikdommer, kan bringe selskapet inn i en verdikonflikt fordi flere av landene der ledes av korrupte politikere som ikke er interessert i at oljerikdommen skal komme folket til gode. I Nigeria, som er en av verdens største oljeprodusenter, går for eksempel oljerikdommen ut av landet og til en liten, styrtrik elite i landet. Folket er like fattig som før. Diskusjonen om ekspansjon bringer dermed selskapet inn i en verdikonflikt.

 

 

 

Fasene i en konflikt

Konflikter utvikler seg gjerne gjennom flere faser eller en konflikttrapp. Disse fire fasene er vanlige:
 
Trinn 1 Saklig uenighet. Personene er saklig uenige. De forklarer synspunktene sine og registrerer at de andre har et annet syn. De er ikke uvenner og forsøker å lytte til det de andre sier. De diskuterer og er villige til å finne en løsning.
 
Trinn 2 Konflikten eskalerer. Konflikten har nådd et nytt nivå der partene er blitt mer engasjert. De står sterkt på sine standpunkter, som de mener er de eneste rette. De er ikke lenger så interessert i å lytte til hverandre. De prater i munnen på hverandre og viser med all tydelighet at de er uenige.
 
Trinn 3 Konflikten låses. Diskusjonen er ikke lenger saklig. Partene blander sak og person og er sinte på hverandre. De kommer med trusler, bruker stygge ord og roper til hverandre med høy stemme. De hører ikke lenger på hva de andre har å si. Konflikten er helt fastlåst.
 
Trinn 4 Krig. Diskusjonsstadiet er forlatt. Nå er det bare snakk om å vinne en kamp. Partene ser på hverandre som fiender og begynner å skrike til hverandre og å slåss.
 
Konflikttrappen viser at jo høyere opp i trappen vi kommer, desto mer alvorlig blir konflikten, og det blir vanskeligere å håndtere den. Det er derfor viktig å gripe inn tidlig og håndtere konflikten til det beste for individ, gruppe og organisasjon.

 

 

 

 

Lokale ressurser og interessekonflikter

Lokale ressurser gir i mange tilfeller grunnlag for næringsvirksomhet, men også interessekonflikter i forbindelse med ressursbruken. Norge er et land med rike naturressurser, og dette preger selvfølgelig forskjellige næringer. Turistnæringen er et eksempel. Vi er heldige som har spektakulære fjorder og fjell, noe Geirangerfjorden er et godt eksempel på. Denne naturressursen har kommet med på UNESCOs verdensarvliste. Geirangerfjorden besøkes av store cruiseskip og har ut fra dette skapt en turistindustri. Problemet er at luftkvaliteten innerst i fjorden nå er på nivå med storbyer, grunnet store, dieselbrukende båter som kontinuerlig går ut og inn av fjorden.  Det har derfor oppstått en konflikt mellom turistnæringen og landets miljøinteresser.
 
 
Vi har også eksempler der turistnæringen er den ”klagende” part. Norge er et land som fra naturens side kan produsere mye energi. Det kan være fossefall og vannkraftverk eller vindmøller og vindkraft. Begge disse kraftkildene innebærer store inngrep i naturen, noe som kan virke negativt på en turistnæring som for en stor del forsøker å markedsføre Norge som et land med urørt og «vill» natur.
 
Norsk landbruk har på grunn av de klimatiske forholdene liten mulighet til å øke produktiviteten. Men tilgang til store friluftsarealer, ren luft og lite miljøbelastet beitemark gir gode forutsetninger for blant annet økologisk landbruk. Dette kan innebære at buskapen fritt får beite utendørs. Imidlertid ser vi ofte konflikter mellom husdyrhold og ønsket fra både naturvernere og andre om å beholde mest mulig rovdyr i sitt naturlige element.
 
Også industrien og norsk turistnæring gir primærnæringene store utfordringer. Finnmark er et fylke der både industrialisering med tilhørende forurensning, økt sjøtransport langs kysten og «turistifisering» av Finnmarksvidda har medført problemer for lokalbefolkningen med å kunne opprettholde sine jakt- og fisketradisjoner.

 

 

 

 

Oljeindustrien

Oljeindustrien er en av de viktigste, om ikke den viktigste, industrien i Norge. Norge har store oljeressurser langs kysten. Men store oljeinstallasjoner til sjøs skaper ofte konflikt med en annen svært viktig næringsvei, nemlig fiske. Lokale fiskere får ikke lenger kjøre sine fiskebåter der de vil, samtidig som oljeindustrien kan påvirke fiskebestanden. Debatten mellom oljenæringen, fiskerinæringen og miljøvernbevegelsen har derfor pågått i mange år. I de senere årene har debatten særlig vært sterk i forbindelse med leting etter olje og gass i Barentshavet. Dette området har potensielt enorme mengder olje og gass, som representerer store verdier for Norge. Samtidig inneholder området en annen svært verdifull ressurs, fisk. Miljøvernorganisasjoner har uttrykt stor motstand og skepsis til oljevirksomhet i Barentshavet. De frykter at utslipp av olje kan skade den sårbare økologiske balansen, og at større ulykker kan få katastrofale konsekvenser. Andre, blant annet biologiprofessor John Gray, hevder at det derimot er fisket som representerer den største miljøtrusselen i Barentshavet. Han hevder at tråling og overfiske representerer en større miljøtrussel enn eventuelle oljeutslipp.
 
De enorme ressursene i Barentshavet har også resultert i interessekonflikter mellom Norge, Russland og andre land som har drevet fiske i området. Barentshavet ligger stort sett innenfor Norges og Russlands økonomiske soner. Mellom disse sonene ligger et mindre område som kalles smutthullet. Dette området er å regne som internasjonalt farvann. Hvor grensen mellom norsk og russisk økonomisk sone går, er et uløst spørsmål. Forhandlinger om dette har pågått i over 30 år. Det handler selvfølgelig om at det er store verdier i form av fisk og olje og gass her. De siste årene har saken fått fornyet aktualitet på grunn av forventninger om framtidig utvinning av olje og gass i området. Skal en slik utvinning finne sted, bør grensene mellom landene være klare. Både EU og NATO advarer derfor om potensielle konflikter hvis vi ikke får klarhet i grenseproblematikken i nord.
 
 
 
ForrigeNeste
© Cappelen Damm AS