Merkur

Bedriftens samfunnsansvar

Har bedrifter ansvar for miljøet utover det lovpålagte?

 

Innledning

Etikk og samfunnsansvar er komplisert og favner mange områder. Vi velger her å se begrepene etikk og samfunnsansvar ut fra organisasjoners ståsted. En bedrift er eksempel på en organisasjon. Bedrifter flest har som overordnet mål å skape verdier. Det er viktig for samfunnet, fordi bedriftenes verdiskaping bidrar til økt velferd for oss alle. Etikk og samfunnsansvar handler om hvordan verdiene skapes og hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Og ansvarlige bedrifter tar hensyn til dette.
 
Etikk kan vi si er læren om fellesskapsverdier i et samfunn og de normer og regler som må følges for å virkeliggjøre disse verdiene. Moral vil da vise hvordan vi i praksis følger normene og reglene.

Samfunnsorienterte bedrifter

I de senere år er det i stadig større grad blitt spurt om ikke ledere av organisasjoner tenker for kortsiktig. Er det riktig bare å satse på å tilfredsstille forbrukerens kortsiktige behov når verden har mange millioner mennesker som sulter, og klimautfordringene står i kø? Miljøet blir mer og mer forurenset, og enkelte råvarer er snart oppbrukt og borte for alltid. Tenker vi på at det skal bo mennesker på jorden om 400 år, og at de også skal ha et godt liv? Det er en økende tendens til at forbrukere etterspør miljøvennlige og etiske produkter. I tillegg til at bedrifter har et moralsk ansvar, er altså det å ta samfunnsansvar viktig for forretningsdriften.  
 

Økonomisk bærekraftig forretningsdrift

Det finnes en grunnleggende sammenheng mellom forretningsvirksomhet, samfunn og miljø. Bedriftenes viktigste bidrag er å utvikle en ansvarlig og lønnsom forretningsvirksomhet gjennom å produsere varer og tjenester som folk trenger. Bedrifter bidrar til å skaffe ressurser og teknologi, skape jobber, inntekter og velstand. Men dette må gjøres gjennom å integrere et sosialt og miljømessig ansvar i forretningsdriften. Det er dette vi kaller økonomisk bærekraftig forretningsdrift.

 

 

 

Miljøelementet i økonomisk bærekraftig forretningsdrift

For at vi skal ha gode levevilkår også i fremtiden, må alle ta vare på og utnytte ressursene best mulig. Ikke minst gjelder det organisasjoner. Vi kan gjerne si at organisasjonen i hovedsak har to hovedoppgaver som ressursforvalter. For det første skal den sørge for en så miljøvennlig ressursbruk som mulig. For det andre skal den sørge for at det er nok ressurser tilgjengelig for kommende generasjoner.
 
For at organisasjoner skal kunne gi sine ansatte en trygg og sikker jobb, må de være lønnsomme. For at de samtidig ikke skal være en belastning for miljøet, må de bruke naturressurser på en fornuftig måte. Skal de få til det, er det viktig at det fra et overordnet nivå i organisasjonen blir fokusert på miljøbevissthet og ressursforvaltning. Bestemmer organisasjonen seg for å være miljøbevisst, vil den kunne få positiv omtale i mediene, noe som øker omdømmet hos forbrukerne. Flere organisasjoner har markedsført seg som miljøbevisste uten at det har forankring i reelle tiltak og bedriftsstrategier. På kort sikt kan en slik kunstig miljøprofil være lønnsom for en organisasjon, men på lengre sikt vil kundene svært ofte gjennomskue den og slutte å handle med den. Enda større konsekvenser vil det få hvis mangel på reelle miljøtiltak ødelegger for andre organisasjoner i samme bransje som har iverksatt gode og gjennomtenkte miljøtiltak.
 
Under har vi satt opp noen faktorer som bedrifter spesifikt bør vurdere når de fokuserer på miljøet og økonomisk bærekraftig forretningsdrift:
 
  • Effektiv distribusjon gir mindre transport av råvarer, delprodukter og ferdigvarer. Jo mindre kjøring, desto mindre miljøforurensning.
  • Effektiv bruk av råvarene i produksjonsprosessen gir bedre ressursutnyttelse. Hvis en bedrift klarer å utnytte 95 % av en råvareenhet i stedet for 90 %, vil den både spare penger ved at den kan kjøpe mindre råvarer, og forbruket av naturressursene blir mindre.
  • Vurdering av varer som blir brukt i produksjonsprosessen. Bedriften kan for eksempel bytte ut giftige eller ikke-nedbrytbare stoffer med andre mer miljøvennlige råvarer.
 
 
Både samfunnet, gjennom lover, direktiver og avgiftsordninger, og vi forbrukere, gjennom vår etterspørsel etter produkter, har et medansvar for at flere organisasjoner skal bli miljøbevisste. Også pressgrupper, som Natur og Ungdom, Bellona m.fl., vil kunne gi bedrifter så mye negativ medieomtale at de blir presset til å tenke miljøvern. Utviklingen er at stadig flere forbrukere og flere land blir mer miljøbevisste, og at kravene som stilles til bedriftenes avfall, bruk av emballasje og transportløsninger, blir strengere. Organisasjoner som utpekes som miljøsyndere, må betale dyrt i avgifter, samtidig som kundene deres mister tillit til dem og bytter til andre leverandører. Fagkunnskap om miljøhåndtering og bærekraftig ressursutnyttelse vil bli etterspurt kompetanse for organisasjoner som skal lykkes i fremtiden.

 

Det mellommenneskelige elementet i økonomisk bærekraftig forretningsdrift

En veldrevet organisasjon tar ansvar for å ivareta menneskers sosiale behov, for eksempel arbeidsmiljøet for de ansette. Den lager også regler og retningslinjer for etisk atferd, for eksempel tar den avstand fra korrupsjon og uredelig markedsføring.
Lovverket vårt omfatter rettigheter og plikter bedriften har overfor de ansatte. I et samfunn med stadig flere godt utdannede mennesker, er det naturlig å tro at folk flest søker seg til bedrifter som ivaretar deres interesser, ambisjoner og idealer. En bedrift som tar de ansattes mellommenneskelige behov alvorlig, etterlever ikke bare en økonomisk bærekraftig forretningsdrift, men vil også kunne profittere på det ved å virke attraktiv for potensielle fremtidige arbeidssøkere. For at organisasjonen skal kunne etterleve det mellommenneskelige elementet i økonomisk bærekraftig forretningsdrift er det viktig at den:
 
  • kommuniserer med alle ansatte og fører en åpen dialog som ivaretar den enkelte ansattes behov for oppfølging og utvikling
  • utarbeider og bruker konkrete etiske retningslinjer som hjelper de ansatte til å foreta korrekte valg i den daglige driften.
 
 
Etikk er ikke nødvendigvis det samme som å følge lover og regler, selv om det i det norske samfunnet er en klar holdning at det er uetisk å bryte loven. Bedrifter og organisasjoner kommer ofte opp i situasjoner der de kan utføre handlinger som er uetiske selv om handlingene ikke er lovstridige. Mens jussen forteller oss hva som er lovlig og ulovlig, forteller etikken hva som er bra og hva som ikke er bra. I en del situasjoner kan man på vegne av bedriften komme opp i etiske problemstillinger, og det er ikke alltid like enkelt å se hvordan man skal handle. For å hjelpe de ansatte har mange bedrifter egne regler som skal følges når etiske problemstillinger oppstår.

 

Organisasjoners samfunnsansvar

Generelt sier vi at organisasjoner har plikt til å handle hederlig og ansvarlig. Samfunnet er et nettverk med mange interesser og interessenter. Vi kan tenke oss at en bedrift har interessenter som for eksempel ansatte, kunder, leverandører og distributører. Dersom en av interessentene handler uetisk overfor de andre, får det uheldige konsekvenser. Når mange individer og organisasjoner opplever noe negativt, blir det til slutt et samfunnsproblem.
 
Eksempel
En bedrift kan for eksempel bruke uregistrert arbeidskraft. Når bedriften ikke registrerer de ansatte, sparer den arbeidsgiveravgift (avgift til folketrygden), og staten går glipp av skatteinntekter og avgifter. Resultatet blir mindre penger til fellesskapet, samtidig som bedriften skaffer seg kostnadsmessige fordeler i forhold til konkurrentene sine. I mange tilfeller blir det heller ikke utbetalt feriepenger og andre sosiale goder til folk som arbeider svart.
 
Vi vet alle at gode økonomiske resultater er et viktig krav for bedrifter. Men dette behøver ikke være det eneste kravet. Det er fullt mulig å stille krav til både miljøbevissthet og samfunnsansvar. Vi kommer tilbake til dette i avsnittet Etisk ansvarlighet og målformuleringer. Ledelsen i en bedrift kan begrunne en samfunnsansvarlig strategi ut fra følgende to retningslinjer:
  1. Bedriften har et etisk ansvar overfor samfunnet ut over det lovregulerte.
  2. Bedriftens strategi gir god mening forretningsmessig med tanke på risikostyring og omdømmevurdering.
 
Organisasjonen World Business Council for Sustainable Development beskriver bedriftenes samfunnsansvar på følgende måte: «Bedriftenes samfunnsansvar forplikter en bedrift til å bidra til å skape en bærekraftig økonomisk utvikling i samarbeid med de ansatte, deres familie, lokalsamfunnet og samfunnet for øvrig, for å øke livskvaliteten.» Dette bryter tydelig med det tradisjonelle synet at organisasjonen bare har som oppgave å tilfredsstille sine eiere eller medlemmer. For en bedrift vil det å tilfredsstille aksjonærene tradisjonelt være overordnet alt annet. Ut fra synet at organisasjonen har et samfunnsansvar, og at den har en
økonomisk bærekraftig forretningsdrift, vil den måtte ha mål som omfatter alle interessenter.
 
 
Eksempel
Storebrand Forsikring har i arbeidet med å forene egne interesser og samfunnets utfordringer og behov, fulgt følgende modell:
 
1. Vi vil utvikle en forståelse av hvordan globale temaer som fattigdom, miljø, demografiske forandringer og globalisering påvirker Storebrand og finanssektoren.
 
2. Vi vil benytte oss av denne forståelsen i vår søken etter nye forretningsmuligheter som bidrar til å adressere samfunnets utfordringer.
 
3. Vi vil integrere de nye forretningsmulighetene i strategiarbeidet for kjernevirksomheten.
 
4. Vi vil inkorporere langsiktige mål i vår definisjon av suksess, og på den måten søke etter bærekraftig lønnsomhet.
 

Bedriften og dens interessenter

 
Enhver bedrift har en etisk plikt til å ta vare på sine ansatte. Bedriften og bedriftens ledelse må arbeide for å sikre arbeidsplassene og sørge for at de ansatte får innsyn og medansvar i arbeidsoppgavene sine, slik de har krav på. På samme måte har naturlig nok alle ansatte en etisk forpliktelse overfor sin arbeidsgiver. Man må blant annet gjøre oppgavene sine så godt man kan. De ansatte skal være flinke til å informere de rette personer og opptre hederlig. 
 
Tillit er et viktig suksesskriterium for bedriftene. For at bedriften skal lykkes, må kundene ha tillit til den. I perioder med hard konkurranse og liten etterspørsel etter bedriftenes produkter vil graden av lojalitet mellom kunde og bedrift bli svært avgjørende for hvem som klarer seg, og hvem som må legge ned driften. En markedsorientert bedrift vil arbeide for å tilfredsstille kundenes ønsker og behov på best mulig måte. Konkurransen om kundene er gjerne hard, og det kan være fristende å ta i bruk uetiske metoder når det gjelder som mest.
 
Selgere kan komme i en situasjon der bedriften vil selge ut en modell av et produkt som snart skal erstattes av en nyere modell. Er de forpliktet til å fortelle dette?
 
 
Bedriftene har en tendens til å se på leverandørene sine som et nødvendig onde, fordi man setter likhetstegn mellom leverandører og regninger som skal betales. Men bedriften og leverandørene er gjensidig avhengige av hverandre for å overleve. Sammen er de med på å produsere produkter som tilfredsstiller forbrukernes behov. Likevel drøyer enkelte bedrifter lengst mulig med å betale regninger og gir mangelfull informasjon, blant annet om likviditet, når de skal forhandle frem kredittavtaler.
 
Alle bedrifter har etiske problemstillinger fra tid til annen. For at bedriften skal kunne ha en etisk høy standard overfor interessentene sine (kunder, leverandører, det offentlige samfunnet og de ansatte), må alle behandles ut fra en reell og gjennomtenkt etisk plattform.
 
Rent generelt kan vi si at etisk forretningsdrift innebærer at organisasjonens eller bedriftens ansatte i fellesskap enes om retningslinjer for hvordan mennesker skal handle seg imellom, og hvilke produkter og tjenester som tilbys. Disse felles retningslinjene danner da verdigrunnlaget som hver og en av de ansatte går god for og følger i det daglige arbeidet.
ForrigeNeste
© Cappelen Damm AS