Merkur

Samfunnsøkonomiske vurderinger

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet 

Høsten 2007 kunne du lese i Dagsavisen at norske lyntog blir billigere enn tidligere
antatt. Ifølge nye analyser fra en gruppe med tyske eksperter er lyntogprosjektene billigere og har større samfunnsnytte enn man har trodd før. Om få år kan du trolig ta toget fra Bergen til Oslo på to og en halv time, sto det i avisen.
 
Hvilke forhold er det som tas med i en slik analyse? I bunnen ligger det en bedriftsøkonomisk vurdering. Hvor mye koster et lyntog i investeringer i ny jernbanelinje og nytt materiell? Hvor mye koster det å drive et lyntog? Og hvor store billettinntekter kan en regne med å få? Selv om det er stor usikkerhet om både kostnader og inntekter i en slik bedriftsøkonomisk vurdering, er det liten tvil om at kostnadene er mye større enn inntektene. Lyntog vil derfor gi et stort bedriftsøkonomisk underskudd.
 
Men en bedriftsøkonomisk vurdering er bare en del av hele regnskapet. En må også ta hensyn til virkningene på resten av samfunnet. For mange trafikanter vil lyntog være et mye bedre alternativ enn de som finnes i dag, enten det er fly, vanlig tog, buss eller bil. Lyntog har også store miljømessige fordeler sammenlignet med fly. I en samfunnsøkonomisk vurdering må en ta med slike effekter også.
 
I denne modulen skal vi se mer på hva som menes med samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

 

Bedrifter tar beslutninger på grunnlag av bedriftsøkonomiske vurderinger, dvs. hva som er mest lønnsomt for bedriften selv. Bedriften forsøker å maksimere profitten. Samfunnet er imidlertid mer enn bedriftene. Når vi skal gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering, må vi også ta hensyn til hvordan de som kjøper varene blir påvirket, og om det er eventuelle virkninger på andre grupper, dvs. eksterne virkninger som for eksempel forurensning. (Eksterne virkninger defineres som fordeler og ulemper i produksjon og forbruk for andre enn de bedriftene eller personene som lager eller bruker produktet.)
 
Til sammen må vi altså se på tre ulike virkninger: de bedriftsøkonomiske virkningene, hvordan de som kjøper varen blir påvirket, og om det er eventuelle eksterne virkninger.
 
La oss se på et eksempel. Bedriften ”Cemo AS” produserer en ny type maling. Malingen selger godt, og bedriften har et godt bedriftsøkonomisk resultat. Samtidig er forbrukerne fornøyde. De synes de får mye valuta for pengene. Men det viser seg dessverre at malingproduksjonen er svært forurensende. Utslipp fra produksjonen går rett ut i elva ved fabrikken og har utryddet alt som er av fisk. Produksjonen har altså en negativ ekstern virkning. Dette trekker i retning av at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av malingproduksjonen er lavere enn hvis en bare ser på det bedriftsøkonomiske og de fordelene konsumentene opplever.
 
For å få en bedre forståelse av hvordan samfunnsøkonomisk lønnsomhet kan beregnes, må vi introduserer noen nye begreper. Vi har allerede definert begrepet eksterne virkninger og nå skal vi se på begrepene konsumentoverskudd og produsentoverskudd.

 

Konsumentoverskudd
Konsumentoverskuddet er den ekstra fordelen som konsumenten kan få ved å kjøpe en vare når konsumenten synes varen er verdt mer enn han må betale for den. Hvis du for eksempel er villig til å betale 20 kroner for en flaske brus og prisen er 15 kroner, sier vi at konsumentoverskuddet ditt er fem kroner. I markedet for brus er det sikkert også en rekke andre personer som ville vært villige til å betale mer enn 15 kroner per flaske. Noen ville vært villige til å betale relativt mye, for eksempel 40 kroner per flaske, mens andre kanskje ville vært villige til å betale 17 kroner per flaske. Dersom vi summerer denne betalingsvilligheten utover prisen, finner vi samlet konsumentoverskudd i markedet. Konsumentoverskuddet er altså samlet betalingsvillighet utover prisen i markedet.

Legg merke til hvordan prisen påvirker størrelsen på konsumentoverskuddet. Dersom prisen synker, vil konsumentoverskuddet øke. Og dersom prisen øker, vil konsumentoverskuddet synke.
 
 
Produsentoverskudd
Det er kanskje enklere å få en intuitiv forståelse av hva som menes med produsentoverskudd, enn hva som menes med konsumentoverskudd. Produsentoverskuddet er ikke overraskende knyttet til hva bedriften tjener. Hvordan beregnes dette? For å beregne bedriftens profitt finner vi salgsinntektene og trekker så fra alle kostnadene til bedriften. Dette inkluderer også såkalte faste kostnader. Faste kostnader er kostnader som er uavhengige av hvor mye bedriften produserer. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til husleie eller oppvarming av lokaler. Uansett om bedriften produserer eller ikke, må disse kostnadene betales. Når vi skal vurdere gevinsten bedriften får ved å tilby varen bør vi derfor heller se på salgsinntektene minus de variable kostnadene. De variable kostnadene er kostnader som varierer med størrelsen på produksjonen. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til materialer som blir brukt i produksjonen. Jo høyere produksjon, jo høyere materialkostnader, og jo høyere blir de variable kostnadene. Salgsinntekter minus de variable kostnadene kalles gjerne dekningsbidrag. Det er dekningsbidraget som er produsentoverskuddet. Produsentoverskuddet i et marked blir dermed summen av produsentenes dekningsbidrag.

 

Samfunnsøkonomisk overskudd
Du har nå lært hva som menes med konsumentoverskudd og produsentoverskudd. Konsumentoverskuddet er den fordelen konsumentene får ved å kjøpe varen til en lavere pris enn det de hadde vært villige til å betale. Produsentoverskuddet er bedriftens samlede overskudd før faste kostnader.
 
Samfunnsøkonomisk overskudd defineres som summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd.
 
I mange tilfeller vil produsentoverskuddet ofte være relativt enkelt å beregne. Her er det jo snakk om konkrete og målbare størrelser som inntekter og utgifter. Men hva med konsumentoverskuddet? Her er ikke tallene like lette å få fatt i, men det er utviklet en rekke metoder som kan brukes. Innledningsvis brukte vi lyntog som eksempel. Hva blir konsumentoverskuddet for lyntog? For å svare på det må vi finne ut hva konsumentene ville vært villige til å betale for lyntog. I praksis vil en ofte beregne dette ved å se på hvor stor reduksjonen i reisetid er, og så velge en pris per time, for eksempel basert på gjennomsnittlig timelønn. En kan også se på hva de reisende betaler for andre alternativer, for eksempel fly.
 
Når vi skal beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet, er vi ikke helt i mål når vi har funnet konsumentoverskudd og produsentoverskudd. Vi må også ta hensyn til eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som påvirker andre enn de bedriftene som lager produktet, eller de personene som bruker det. Et godt eksempel på en ekstern virkning er virkninger knyttet til miljøet. Ofte er disse virkningene av negativ karakter, for eksempel forurensning knyttet til utslipp. Men eksterne virkninger kan også være positive, tenk for eksempel på eksemplet med lyntog. På samme måte som med konsumentoverskuddet kan det være vanskelig å prise de eksterne virkningene på en tilfredsstillende måte. Hvordan verdsetter en for eksempel miljøet? La oss for eksempel anta at det vurderes å bygge ut et nytt boligområde der det nå er en liten skog. Skogen fungerer som rekreasjonsområde for innbyggerne i nærheten, og den gir også inntekter i form av tømmerhogst. Verdien av tømmerhogsten lar seg relativt enkelt beregne, men hva med rekreasjonsdelen? En mulighet er å undersøke hvor mye brukerne av skogen ville vært villige til å betale for bruk av området. En annen mulighet er å spørre hvor mye brukerne ville kreve i kompensasjon hvis området skulle bygges ut. Slike undersøkelser er selvsagt ikke helt nøyaktige, men hvis de blir utført på en korrekt måte, gir de allikevel en god indikasjon på hvordan den eksterne virkningen bør verdsettes.
 
 
Går vi tilbake til eksemplet med lyntog, kan det tenkes at det er miljømessige gevinster å hente. Når en da skal vurdere om en slik investering er samfunnsøkonomisk lønnsom, tar en altså hensyn til de bedriftsøkonomiske vurderingene (produsentoverskuddet), konsumentoverskuddet og til slutt de eksterne virkningene. I tilfellet med lyntog kan det altså tenkes at positive eksterne virkninger i form av en miljøgevinst samt et stort konsumentoverskudd gjør at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt, på tross av at det ikke er lønnsomt rent bedriftsøkonomisk.
ForrigeNeste

Oppgaver

© Cappelen Damm AS